Er impresjonisme kunstverdenes revolusjon? Et maleri jeg liker svært godt er Claude Monets Impression, soleil levant – impresjon eller inntrykk av en soloppgang fra 1872, fordi dette maleriet representerer utviklingen av en kunstform som jeg virkelig liker der lys og fargespill, som for meg er stemning og følelser, spiller hovedrollen.
Jeg blir altså revet med inn i maleriet og blir værende der i en salig blanding av gode følelser. Men hva er så impresjonisme - og hvordan ble kunstformen etablert?
Realisme er en kunstretning som hadde sin hovedtyngde fra ca 1840 til 1870-80 tallet. Målet var å gjengi motivet så «korrekt og realistisk» som mulig, gjerne med en politisk eller samfunns-sosial betydning, som sammen med enkelte talsmenn kunne bli oppfattet som noe farlig – nemlig spredning av nye tanker.
Realisme var en reaksjon mot romantikken. Begrepet brukes i hverdagsspråket synonymt med «virkelighetssans». Innen eldre kunst brukes begrepet om "det som om imiterer virkeligheten".
Realismens mål var å gi en sannferdig, objektiv og upartisk fremstilling av den virkelige verden, basert på omhyggelige observasjoner av samtiden.
Kunstnerne utviklet et moderne maleri for det moderne samfunn, og Paris fremsto som den første moderne by. For å forstå bakgrunnen for realismen må vi se kunsten i en større samfunnshistorisk kontekst – nemlig historie, kunnskapen om denne og virkelighetsforståelse. En ny og bredere interesse for historien og en radikal omskiftning i begrepet om tiden var sentral for realismens utvikling.
Ny tid - demokrati og fokus på nåtid og folket
Nye demokratiske ideer stimulerte en bredere historisk tilnærmingsmåte. Vanlige mennesker som kjøpmenn, arbeidere og bønder begynte å opptre på arenaer som tidligere bare hadde vært forbeholdt kongelige, adelskap og helter. Historie fikk på denne tiden status som selvstendig vitenskap, og dette var med på å avlive den historiske genren i malerkunsten.
Det var ikke lenger attraktivt å male motiver fra gammel gresk og romersk historie, det ble mer spennende å male dagliglivet innen den historiske genren. Maleriene som avbildet historiske tidligere hendelser ble degradert.
Romantikken var den dominerende stilretningen frem til midten av 1800- tallet. Dens mål var å uttrykke dramatiske følelser eller den ideelle skjønnhet. Motivene var ofte hentet fra hendelser eller scener fjernt fra dagliglivet. Gradvis i løpet av denne perioden ble dagliglivet viktigere for kunstnerne og man ønsket å fremstille motiver som alle kunne kjenne seg igjen i.
Overgangen til en mer realistisk malerkunst gikk langsomt i begynnelsen, men etterhvert ble realismen den dominerende stilretningen i midtre del av det forrige århundrede.
Også fotografiet ble utviklet på denne tiden og fikk en viktig rolle i utviklingen av den realistiske kunst. Kameraet verifiserer det vi faktisk ser. For kunstnerne ble fotografiet et nytt svar i debatten om hva som var virkelig og hvordan man skulle fremstille det i kunsten, men det førte også til en utfordring i forhold til tradisjonelle måter å fremstille et motiv på.
Kunstnere så forskjellige som Delacroix, Ingres, Courbet og Degas ønsket fotografiet velkommen og mente at det var et nyttig verktøy når man skulle male, samtidig som de var svært fascinert av måten et fotografi overførte et tredimensjonalt objekt til en todimensjonal flate.
Konflikten som nå oppsto mellom den nye «realismen» og den gamle «romantikken», som avbildet historiske helter/guder/hendelser og «skjønnmalte» dette, var at mange så på det realistiske bildet som gjerne viste arbeidere og samfunnet slik det virkelig var – som noe stygt.
Kunstnerisk frigjøring fra det etablerte
En del kunstnere etablerte derfor sine egne gallerier, som eksempelvis Gustave Courbet (1819-77) som mente at en kunstner bare skulle male hva de kunne erfare med sine sanser, med andre ord personer, steder og ting som virkelig fantes i deres omgivelser.
Tidlig i hans kunstnerkarriere var han influert av romantikken, senere var det realismen som opptok ham. På grunn av sin realistiske kunst og store personlighet, ble Courbets viktigste bilder avvist både av kunstpublikum og juryen ved den internasjonale utstillingen i Paris i 1855.
Bakgrunnen for avslaget var at hans bilder var for store, stygge og vulgære. Det ble for sterk kost for publikum å se Courbets avbildninger av vanlige arbeidsfolk dagligliv. Middelklassen så også på den nye arbeiderklassen som farlig, særlig p.g.a talsmenn som Marx, Engels, Balzac og Zola, og maleriene kunne derfor påvirke det politiske bildet og samfunnets struktur.
Som svar på kunstetablissementets avvisning satte Courbet opp et eget galleri utenfor utstillingsområdet og kalte det Realismepavilliongen. For mesteparten av publikummet representerte Courbet og hans venners kunst det stygge, mens motpolens kunst ble sett på som vakker.
For Courbet kunne ingenting males som ikke først var sett. Maleren skal bruke sin fantasi, ikke til å rekonstruere et emne, men til å finne et i virkelighetens uendelige rikdom. Levende kunst for ham blir også sosial kunst. Det som gjør Courbet til en stor kunstner er ikke hans program, men hans malerier.
Bilder over. Vincent van Gogh er eksempel på en viktig postimpresjonist og en forløper til ekspresjonismen. Her eksemplifisert med Stjernenatt fra 1889. Min versjon som er en skoleoppgave: å male landskap på 30 minutter sees til høyre.
Hva er så Impresjonisme?
IMPRESJONISMEN er altså en svært banebrytende kunstretning som vokste frem fra 1860-1886. Bevegelsen ble startet av en løs samling av Paris-baserte malere som stilte ut sammen i 8 utstillinger fra 1860-årene. Bevegelsen fikk sitt navn etter Claude Monets maleri Impression, soleil levant – impresjon eller inntrykk av en soloppgang fra 1872, etter at kritikeren Louis Leroy ganske så syrlig, nedlatende og satirisk brukte betegnelsen «impresjonisme» i sin kritikk av maleriet.
Impression er lik inntrykk.
Leroy mente maleriet var en uferdig skisse.
I utgangspunktet var de impresjonistiske malerne i sterk opposisjon til den dominerende og akademiske salongkunsten som var underlagt strenge regler og klare, definerte motiver.
Karakteristisk for de impresjonistiske malerne derimot, var det genuine ønske om å formidle kunstnerens umiddelbare synsinntrykk og opplevelse av det en «ser, føler og opplever» - dette inntrykket måtte da selvfølgelig festes direkte på lerretet «raskt, spontant og lett» før opplevelsen forsvant - vanligvis ved bruk av tydelige og korte penselsstrøk med sidestilte, rene fargepaletter direkte på lerret, ofte med lyse farger og «highlights», samt løse og åpne komposisjoner gjerne sett fra uvanlige vinkler - og ikke minst et genuint ønske om å «fange det skiftende lyset» i alle dets ulike fasetter.
Ut i det fri for å male det en ser og fange lyset - fort!
For impresjonistene ble det derfor nødvendig å gå ut av atelierene og arbeide i friluft for å konfrontere naturen mest mulig impulsivt og direkte. Impresjonistene blandet fargene direkte på lerretet i stedet for å bruke paletter og malte raskt, gjerne vått-i-vått med komplementære farger laget av nye syntetiske pigmenter som i denne epoken ble utviklet.
For å oppnå ønsket resultatet ble fargene lagte side ved side og i lag på lag, gjerne med hull i de øverste lagene for å fremme underliggende farger.
En annen kjent representant for postimpresjonisme er Vincent Van Gogh, som er en nederlandsk kunster som ble elsket i alle sine år og var spesielt svært aktiv i nesten 30 år. Bildet over - jeg har malt hans berømte selvportrett, og deretter laget kryptokunst av maleriet.
Ekspresjonismen er kunstepoken som kom etter Impresjonismen, men epoken har mange likhetstrekk med impresjonismen. Ekspresjonismen formidler gjerne kunstnerens indre følelser, subjektive objekter og en forvridd forestilling av virkeligheten. En av Norges og verdens største ekspresjonistiske kunstnere er Edvard Munch. Under ser du Skrik, og deretter min skisse i kull og grafikk.
Realismen - epoken før - var altså å gjengi det en så, så realistisk og detaljert som mulig ved bruk av ferdige fargeblandinger, ofte med mørke fargetoner og nydelige, detaljerte penselsstrøk. Mytologi, bibelske scener og historiske hendelser som tidligere var dominerende ble erstattet av nåtid og en korrekt gjengivelse av dette, for eksempel kaféer og folkeliv i Paris, samt landlige omgivelser og folks liv generelt, også arbeid og fritid - både i og utenfor Paris.
Impresjonismen er kort fortalt en forlengelse av realismens måte å se verden på slik den var og fremstod for kunstneren, der ønsket om å formidle de inntrykkene kunstneren selv fikk der og da var i fokus.
Motiv og detaljer kunne derfor i kontrast til realismen være noe underordnet – mens synsinntrykk og opplevelse av det en «ser, føler og opplever» - dette inntrykket måtte da selvfølgelig festes direkte på lerretet «raskt, spontant og lett» før opplevelsen forsvant å formidle kunstnerens umiddelbare opplevelse, og spesielt endringer i lys og farger ble fremhevet og prioritert.
Impresjonismen ble derfor møtt med stor skepsis og utestengt fra den etablerte kunstarena. I 1874 markedsførte en gruppe impresjonistiske malere seg selv og sine malerier i en egen og ganske radikal utstilling ettersom de ikke fikk innpass i den årlige Salon-utstillingen, som altså var en offisiell og internasjonal utstilling sponset av den franske regjeringen gjennom sin Académie des Beaux-Arts.
Begrepet “impresjonistisk” som ble først brukt i anledning denne radikale utstilling, var derfor en direkte fornærmelse ettersom denne stilen ble oppfattet dithen at «malerne manglet ferdigheter, evner og vett nok til å i det hele tatt fullføre et maleri».
Den nye kunstnergruppen var sterkt inspirert av Édouard Manet, og bestod blant annet av Claude Monet, Edgar Degas, Pierre-Auguste Renoir, Camille Pissarro og Berthe Morisot. Gruppen kalte seg «Anonymous Society of Painters, Sculptors, Printmakers» etc, og sammen leide de en utstillingsplass fra fotografen Nadar (et pseudonym til Gaspard-Félix Tournachon).
<ANadar studio lå i et nytt og ganske moderne byggverk, og kunsten ble i tillegg solgt direkte fra «vegg til kjøper». Det hele fremstod derfor som en kunsthistorisk sensasjon.
Kritikerne ble delt i to, de tradisjonelle slaktet det nye kunstutrykket som «uferdige fargeklatter og skisser», til modernistene som roste den nye moderne kunstart.
Ny maleteknikk
I tillegg til impresjonistenes radikale maleteknikk, fremstod de lyse fargene som nokså sjokkerende for dem som foretrakk mer de edruelige fargene som var vanlig å bruke. En god del av de «uavhengige kunstnerne» valgte i tillegg å ikke bruke den tykke, gylne lakken som malerne vanligvis brukte for å tone ned verkene sine.
Malingen i seg selv ble derfor mer levende. Det nittende århundre utviklet forøvrig også nye syntetiske pigmenter i kunstmaling, med nyanser av blått, grønt og gult som aldri før hadde vært brukt. I Édouard Manet's maleri Boating fra 1874 finner vi eksempelvis de nye fargene ceruleanblå og syntetiske ultramarine.
Denne type bilder av forstads- og landlige fritidsaktiviteter utenfor Paris ble et populært tema for impresjonistene, særlig for Monet og Auguste Renoir. Flere av kunstnerne bodde i landlige omgivelser store deler av eller hele året, og deres kunst påvirket kanskje samfunnet like mye som samfunnet påvirket dem (min teori/Trude Helén Hole).
Nye jernbanelinjer fra byen forenklet muligheten til å reise, og pariserne flommet ut på landsbygda hver helg. Mens noen av impresjonistene som Pissarro fokuserte på dagliglivet til lokale landsbybeboere i Pontoise, foretrakk mange å skildre landskap i et varierende lys, samt de tilreisendes landlige fritidsaktiviteter. Båt- og badeaktiviteter som nå blomstret opp rundt Paris ble populære motiver i og fra et moderne liv.
Spesielt Monet understreket moderniseringen av landskapet ved å også inkludere jernbaner og fabrikker, som begge er tydelige tegn på industrialiseringen som fant sted, og som ville ha virket upassende for eksempel Barbizon- kunstnerne i forrige generasjon.
Viktige impresjonistiske kunstnere:
Mary Cassat
Edgar Degas
George Wharton Edwards
Henri Fantin-Latour
Édouard Manet
Claude Monet
Berthe Morisot
Camille Pissarro
Pierre-Auguste Renoir
Alfred Sisley
Musée d'Orsay i Paris har i dag den største samlingen av malerkunst fra impresjonismen og postimpresjonismen.
Kilder; Nasjonalgalleriet, The world of Art, The Met Museum, Kunsthistorie.com
Mine malerier finner dere her - og nå er det flyttesalg med 50% avslag.
Mvh Trude Helén Hole
